Uttrykket Corps de Garde er fransk og betyr vaktstyrken, vaktavdelingen eller forenklet Vakten. Når en vaktstyrke er plassert på samme sted over lengere tid, blir bygningen til Vakten kalt det samme. Derfor ser man at uttrykket "Corps de Garde " også kan bety vaktstuen. Bygges det hus for vakten gis det navnet "Corps de Garde". På Akershus festning ble Bygning 1 ved Slottet kalt Corps de Garde da det ble bygget i 1737.

Corps de Garde, som konsept og gruppe er utviklet gjennom samarbeidet med Stiften Akershus festning for kunst og kultur.

Begynnelsen kan settes til 1994 da Stiftelsen laget det første forsiktige vandrespill i Akershus Slott til Olympiaden i 1994. Stiftelsen oppdaget hvilken styrke historiske skuespill får med militær tilstedeværelse og vi oppdaget betydningen og gleden av å høre til noe som er større enn oss selv.

Noen av oss har deltatt i "reenaktment" fremføringer fra 1980 der vi har gjenskapt militære situasjoner i forskjellige tidsaldre.

Men å kunne høre til en institusjon som Akershus festning for kunst og kultur er noe spesielt. Der inngår Corps de Garde med militær tilstedeværelse som huskarer knyttet til Dronning Margarethes maktutøvelse ca. 1370-1412, som Drabanter knyttet til Kong Christian IV og Stattholder Hannibal Sehested på 1640-tallet eller som adjutanter knyttet til Oscar II 1880-1905.

Reidar Storm Olsen var initiativtaker og pådriver til å skape og utvikle begrepet Corps de Garde. Gudrun Waadeland, leder for stiftelsen formulerte det slik:

Hvem var de, hvem ville de være gjennom hundreårene? Ikke krigere, ikke erobrere, men selvfølgelig "vakten" Kongens Corps de Garde. Symbolet på kongens første oppgave og plikt: vernet av det bestående av freden og friheten for folket, til å utfolde sine liv og virke for landet og fellesskapet. Sammen med de andre utviklet Reidar Vakten til å bli en kraftfull Corps de Garde preget av sin samtids idealer for menneskelige samværsformer og aktpågivenhet endte de befant seg i middelalderen eller hos Stattholder Hannibal Sehested på Christian IVs slott på Akershus eller med Kong Oscar II når han besøkte sitt broderfolk. Og Corps de Garde er blitt Corps de Garde for Akershus slott.

Når vi skal formulere hva Corps de Garde er pleier vi å si: Corps de Garde representerer makten til de styrende. I alle avbildninger av maktpersoner gjennom tidene, ser man at de militære representanter er i nærheten og synliggjør makten. Det er slik vi er: Alltid tydelig tilstede, alltid nærværende. I vår rolleutførelse prøver vi å opptre med det kroppsspråk og den dannelse mennesker som oss kunne ha. Vi har også vår fortid og historie tilpasset tiden. Vi har tidens kunnskap og tidens forståelse av begreper, fenomener og forståelse av sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold.

Vi er venner av huset og møter besøkende til de styrende med elskverdig imøtekommenhet, men vi har en militær trening og tenkning, tilpasset tiden, som gjør oss i stand til å utføre militære oppdrag som individer og som ledere for de avdelinger vi er tilført. Vi representerer derfor også en strukturell og sermoniell kontinuitet som militære bærer over århundrene.

Vi er ikke soldater, vi er høyere offiserer med den forskjell i rolleutførelse det innebærer.

Så har Corps de Garde en annen side. Vi deltar i andres gruppers gjenskapning av historien (reenaktment). Da representerer vi det miljø som den gang av en del av rammen rundt de militære aktiviteter. Vi har hatt vår tid i linjen. Har brukt musketter og kanoner, deltatt i slag som menige og offiserer. Nå har vi nådd en alder og posisjon at vi har en annen rolle i samfunnet og spillet. Vi er hjertelig tilstede som kanselliråd, pensjonerte offiserer, studenter mv. Vi har fått sans for andre sider av tilværelsen enn det fundamentale feltliv.

Vi går rundt og er oss selv. Mennesker som trives med tilværelsen og vi gleder oss, sammen med alle andre, over alt det fantastiske som skjer rundt gjennomføringen av historiske spill. Over årene ser vi at det i andre miljøer er personer som tar tak i denne måten å se de historiske spillene. Vi treffer 1700-talls leger, handelsmenn, apotekere osv. som inkorporeres i den felles glede over å leve ut en tilværelse i et annet århundre.

Ut fra reaksjonene ser det ut som om arrangørene liker det de ser og tildeler oss roller og oppgaver som passer et slikt konsept og slike mennesker.